Å dyrke en kulinarisk urtehage

Jeffrey Williams 20-10-2023
Jeffrey Williams

Det er så mange grunner til å dyrke dine egne urter. Den viktigste grunnen er smak; du kan bare ikke slå den friske smaken av hjemmedyrkede urter. Å dyrke en kulinarisk urtehage er selvfølgelig også en enkel måte å spare penger på dagligvareregningen. Butikkkjøpte urter er dyre, ofte av tvilsom friskhet, og mange er vanskelige å få tak i. Men kunnskapsrike gartnere vet at de fleste urter lett kan dyrkes i en hjemmehage eller på et solfylt dekk.

Å dyrke en kulinarisk urtehage: det grunnleggende

Før du begynner med en kulinarisk urtehage, start med litt planlegging. Hvilke urter bruker du mest? Vil du vokse nok til å tørke eller fryse til vinterbruk? Hvis du er ny innen hagearbeid, start i det små og planlegger å dyrke en håndfull av dine favorittkjøkkenurter i vindusbokser eller stoffbeholdere. Når du har lykkes med hagearbeid i containere, kan det være lurt å plante en hage dedikert til kulinariske urter, eller legge til urter i eksisterende grønnsaks- eller blomsterbed.

Du vil oppdage at de fleste urter er veldig enkle å dyrke hvis de har et solrikt sted med godt drenert jord. Dette er spesielt viktig for urter med middelhavsopprinnelse som timian, rosmarin og oregano som trives med varme og lite vann. Bladrike urter som persille, gressløk og koriander kan plantes i vanlig hagejord og i mindre lys, men vokser fortsatt best når det gis minst 6 sollys per dag. Hviseksisterende jord er mindre enn ideell, du kan alltid dyrke urter i høybed.

Når du forbereder en ny hage, fjern eventuelt torv og ugress fra stedet og grav for å løsne jorda. Endre med kompost eller gammel gjødsel før planting. Etter at frø er sådd eller frøplanter plantet, vann regelmessig til plantene vokser godt. Flerårige urter som timian, gressløk og salvie er veldig tørketolerante når de først er etablert. For å fremme sunn plantevekst, gjødsle av og til med en organisk urtehagegjødsel.

Kulinariske urter kan plantes i en rekke forskjellige beholdere, inkludert stoffplantekasser som denne fra Smart Pots.

Å dyrke en kulinarisk urtehage: 8 essensielle urter

De fleste urter kan plantes i en lokal hage. Enkelte flerårige urter, som gressløk, er også enkle å dele, og hvis du er heldig, kan en hagevenn dele en klump med deg.

Se også: Hvitløksavstand: Hvor langt fra hverandre å plante hvitløk for store løker

Basilikum – Basilikum er kanskje den mest populære av kulinariske urter på grunn av sin varme, aromatiske smak som er avgjørende for så mange retter. Det finnes mange typer basilikum, men for kulinarisk bruk kan du ikke slå varianter som Genovese, Spicy Globe og Dolce Fresca. Basilikum trives i varmt vær og bør ikke plantes i hagen før risikoen for vårfrost er over. Ikke skynd deg med basilikum inn i hagen; hvis vårtemperaturen faller etter planting, dekk basilikum med en raddekke eller minibøyletunnel for å beskytte de møre plantene. Jeg bruker mye basilikum og synes det er økonomisk å dyrke den fra frø som ble startet innendørs under vekstlys omtrent åtte uker før siste forventede frost. Du finner imidlertid også basilikumfrøplanter på de fleste hagesentre sent på våren.

Spicy Globe Basilikum er en vakker og smaksrik variant som danner kompakte, én fot høye hauger. Høst ofte for å oppmuntre til frisk vekst og en non-stop avling av de krydret-aromatiske bladene fra tidlig sommer til den første høstfrosten.

Se også: 5 tips for dyrking av tomater i høybed

Gresk oregano – Hvis du leter etter en oregano med enestående smak, er det vanskelig å slå gresk oregano. I min sone 5-hage er gresk oregano en ettårig plante og overvintrer ikke med mindre den er skjermet i en kald ramme. Plant denne varmeelskeren i høybed, containere, eller lag en grusholdig berm hvor den og andre middelhavsurter som timian og rosmarin vil trives. Når du kjøper frø eller planter, unngå alt som er merket som "oregano". Det er sannsynligvis Origanum vulgare, en plante som ofte kalles vill oregano som er en kraftig selvsående og mangler dybden av smaken du finner i gresk oregano. Vi høster fersk gresk oregano om sommeren til salatdressinger, marinader og pizza, men mye av avlingen vår tørkes til vinterretter. Hvis du allerede er en fan av gresk oregano, kan det være lurt å prøve å dyrke syrisk oregano, en smaksrik urt kjent som za'atar i mangedeler av verden og er omtalt i boken min, Veggie Garden Remix.

Cilantro – Cilantro er en urt som elsker det eller hater det. Den skarpe smaken tilfører intens smak til meksiske, asiatiske og indiske retter, og for meg er det en "love it"-plante. Koriander vokser godt i full sol til delvis skygge, men klarer seg best i det kjølige været vår og høst. Om sommeren bolter koriander seg raskt og mister smaken. Det er noen få boltebestandige varianter som 'Calypso', 'Slo-bolt' og 'Cruiser' som korianderelskere kanskje vil prøve. Etterfølgende plante ferske frø i hagen med noen få ukers mellomrom for den lengste høsten av hjemmedyrket koriander. For sommersmak av koriander bør du vurdere å dyrke en varmeelskende koriandererstatning som vietnamesisk koriander eller papalo.

Gresk oregano har en smakspunch som ikke finnes i vanlig oregano. Klipp sunne grener hele sommeren for å tørke for vintermatlaging.

Rosmarin – Jeg anser rosmarin som en ettårig i hagen min, selv om jeg har sett den overvintre i en nærliggende hage der jorda var grusete og stedet var skjermet for vintervind. Når det er sagt, vil de fleste varianter av rosmarin kun overvintre pålitelig utendørs i sone 8 og oppover. I kaldere soner er rosmarin en ettårig urt, typisk gravd opp og tatt med innendørs før den første høstfrosten. For de som ønsker å prøve å overvintre rosmarin i sone 6 eller 7, kan 'Arp' være det beste alternativet ettersom det anses å værevære en av de mest kuldetolerante variantene. Jeg gidder ikke dyrke rosmarin fra frø, da den vokser ekstremt sakte. Se i stedet etter sunne transplantasjoner i ditt lokale barnehage sent på våren. Frisk rosmarin er et must når du dyrker en kulinarisk urtehage. Den er frisk, skarp duft og smak passer godt sammen med stekte grønnsaker, focaccia og stekt kylling.

Gløk – Gressløk kan være den enkleste urten å dyrke i en hage. Bare velg et sted med full sol til delvis skygge og vanlig hagejord, og de vil være glade i årevis. Jeg liker å toppdresse plantene med en tomme kompost eller gammel gjødsel hver vår for å oppmuntre til sunn vekst. Om våren, sommeren og høsten bruker vi gressløk nesten hver dag for å gi en mild løksmak til supper, egg, marinader, salater, burgere og mange potetretter. Du kan dyrke dem fra frø, men gressløk trenger måneder på å gå fra frø til høsting. Begynn i stedet med noen få gressløkplanter – fra en barnehage eller fra en hagevenn. På forsommeren er de gresskledde klumpene toppet med knallrosa blomster. De bivennlige blomstene er spiselige og kan stå på planten for å lokke bier og nytteinsekter eller strø over salater og quiche. Hvis du ikke vil at gressløk skal dukke opp over hele hagen din, klipp av blomstene når de falmer, men før de går til frø.

Gløk kan dyrkes i hagebed eller containere for enkel høsting.

Dill –Jeg inkluderer alltid dill i min kulinariske urtehage, ikke bare for dens særegne smak, men også for dens popularitet blant de mange forskjellige nyttige insektene som besøker hagen min. Dill tilbyr en rekke spiselige deler; bladene hakkes i egg og supper, og brukes også til laks og i salatdressinger, og frøene og blomstene brukes i sylting. Dill sås vanligvis direkte i hagen tidlig til midten av våren, med bladhøsten som begynner omtrent seks til syv uker fra såing. Frøhøsten tar lengre tid og er klar til høsting rundt tre måneder etter vårsåing. For en konstant tilførsel av hjemmedyrket dill, så fersk frø hver tredje uke fra våren til midten av sommeren. ‘Bouquet’ er en populær variant som er produktiv og raskt voksende, men jeg liker også ‘Fernleaf’, en All-American Selections-prisvinner som er kompakt og ideell for containere.

Timian – Timian er en lavtvoksende urt perfekt for fronten av et hagebed, steinhage eller gjemt i en container. Den foretrekker godt drenert jord og full sol, og tåler tørke. De små blomstene av timian er attraktive for nyttige insekter og pollinatorer, noe som gjør dem til utmerkede følgeplanter for mange grønnsaker. Det finnes hundrevis av forskjellige timianer, men til kulinarisk bruk holder jeg meg til vanlig timian og sitrontimian. Sitrontimian er latterlig duftende og har en skarp sitrus-timian-smak, perfekt formarinader, stekte grønnsaker og kyllingretter.

Persille – Da jeg var liten trodde jeg at persille bare ble brukt som garnityr. Lite visste jeg at det skulle bli en av mine kulinariske urter som jeg må dyrke. Det er to hovedtyper persille; krøllete og flatbladede. Begge kan brukes på kjøkkenet, men jeg foretrekker den lyse smaken av italiensk flatbladpersille som jeg hakker sjenerøst i salater, pasta og quiche, eller drysser over poteter, kylling og en million andre retter. Persille er veldig lett å dyrke og kan plantes i full sol eller halvskygge. For å produsere en tung avling av smakfulle blader, trenger den regelmessig fuktighet, spesielt når den dyrkes i containere.

For mer informasjon om dyrking av urter, sjekk ut den fantastiske boken, Homegrown Herbs: A Complete Guide to Growing, Using, and Enjoying More than 1oo Herbs.

<1 growing herbs a this year?

Are?

Jeffrey Williams

Jeremy Cruz er en lidenskapelig forfatter, hagebruker og hageentusiast. Med mange års erfaring i hageverdenen, har Jeremy utviklet en dyp forståelse av vanskelighetene ved å dyrke og dyrke grønnsaker. Hans kjærlighet til naturen og miljøet har drevet ham til å bidra til bærekraftig hagearbeid gjennom bloggen hans. Med en engasjerende skrivestil og en evne til å levere verdifulle tips på en forenklet måte, har Jeremys blogg blitt en god ressurs for både erfarne gartnere og nybegynnere. Enten det er tips om organisk skadedyrbekjempelse, ledsagerplanting eller maksimering av plass i en liten hage, skinner Jeremys ekspertise gjennom, og gir leserne praktiske løsninger for å forbedre hageopplevelsene deres. Han mener at hagearbeid ikke bare gir næring til kroppen, men også gir næring til sinnet og sjelen, og bloggen hans gjenspeiler denne filosofien. På fritiden liker Jeremy å eksperimentere med nye plantevarianter, utforske botaniske hager og inspirere andre til å koble seg til naturen gjennom hagekunsten.